Hvor farlig er asbest? Dette gjør fibrene i kroppen

Hva fibrene gjør

Helserisikoen oppstår når det er løse asbestfibre i lufta som pustes inn. Asbest gir ingen risiko før materialet skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger slik at fibre slipper løs (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 11). Fibrene er svært tynne og lange, de kan splittes på langs, og de brytes dårlig ned (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 9). Forskriften regner som fiber en partikkel som er lengre enn 5 mikrometer og høyst 3 mikrometer tykk (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, vedlegg 1).

Sykdommene

Arbeidstilsynet nevner disse sykdommene etter asbest (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 11; Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 12; Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 13; Arbeidstilsynet: Asbest):

• Lungekreft. Risikoen henger sammen med den samlede dosen over tid (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 12).
• Mesoteliom, kreft i lungehinnen. Arbeidstilsynet skriver at den i nesten alle tilfeller skyldes asbeststøv (Arbeidstilsynet: Asbest). Den kan oppstå også etter relativt lav eksponering i arbeid (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 13).
• Asbestose, en betennelsestilstand i lungevevet. Tegnene er åndenød og hoste (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 12).
• Pleuraplakk, fortykkelser på lungehinnen, ofte det første tegnet på at noen har vært utsatt for asbest (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 11).
• KOLS. Alt støv, også asbest, kan øke risikoen, særlig for røykere (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 12).

Kreft i strupehodet og i eggstokkene er også anerkjent som yrkessykdom som kan skyldes asbeststøv (Arbeidstilsynet: Asbest). For tykktarm, svelg og nyrer er sammenhengen svakere dokumentert (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 13).

Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver at alle former for asbest er kreftfremkallende for mennesker, og at asbest gir kreft i lunger, strupehode og eggstokker, og mesoteliom (Verdens helseorganisasjon (WHO): Asbestos, faktaark).

Hvorfor det tar så lang tid

Sykdom etter asbest kommer 10 til 50 år etter eksponeringen (Arbeidstilsynet: Helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere). For mesoteliom går det over 10 år, ofte 30 til 40 år, og det kan bli enda lengre (Arbeidstilsynet: Asbest; Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 13).

Den lange tiden er grunnen til at det føres register over dem som er utsatt (Arbeidstilsynet: Helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere). Den som skal ha helseundersøkelse på grunn av asbest, skal stå i arbeidsgiverens register, og det tas vare på i minst 60 år etter at eksponeringen er slutt (Forskrift om utførelse av arbeid § 31-2).

Hvor mange som blir syke i Norge

Kreftregisteret registrerte 81 nye tilfeller av mesoteliom i Norge i 2024, 69 menn og 12 kvinner (Kreftregisteret: Cancer in Norway 2024, tabell 5.1). Samme år døde 73 personer av mesoteliom, 65 menn og 8 kvinner (Kreftregisteret: Cancer in Norway 2024, tabell 7.1). Helsedirektoratet skriver at mesoteliom diagnostiseres hos ca 10 til 15 kvinner og 60 til 70 menn per år, og at dette har vært stabilt de siste par tiårene (Helsedirektoratet: Lungekreft, mesoteliom og thymom, forekomst og dødelighet).

Nye tilfeller av mesoteliom i Norge. Summen er regnet ut av oss. Kilde: (Kreftregisteret: Cancer in Norway 2024, tabell 5.5; Kreftregisteret: Cancer in Norway 2024, tabell 5.6)

Asbest gir også lungekreft og andre sykdommer. Ved de fem arbeidsmedisinske sykehusavdelingene og STAMI ble 1061 personer utredet med asbest som viktigste eksponering i perioden 2010 til 2015, og lungekreft var den vanligste diagnosen (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 13). Arbeidstilsynet skriver at tallene fra Kreftregisteret tyder på at mesoteliom har gått ned de senere årene, og at asbestrelatert sykdom har gått betraktelig ned som følge av forbudet i 1985 (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 14). Det kommer likevel fortsatt nye tilfeller (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 14).

Dosen teller

Arbeidstilsynet skriver at risikoen for lungekreft øker med samlet dose, og at ett år med svært høy eksponering kan gi samme risiko som ti år med lavere eksponering (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 12). Veldig kortvarige og lave doser ser ikke ut til å gi målbar risiko for lungekreft. Samtidig går det ikke an å sette et sikkert nedre nivå, og mindre eksponering gir uansett lavere risiko (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 13). Ved lav og sporadisk eksponering er risikoen marginal (Arbeidstilsynet: Helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere).

For håndverkere betyr det at mange korte jobber over år kan bli en dose. STAMI målte at boring og saging i asbestholdige materialer frigjorde betydelige mengder fiber, også i korte jobber (STAMI-rapport 1/2021: Asbestmålinger ved rivning av asbestholdige byggematerialer). Hvilke jobber det gjelder, står i asbest for håndverkere. Folk som jobbet i nærheten, uten å røre asbesten selv, har også blitt utsatt for betydelige mengder (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 13).

Røyking

Arbeidstilsynet skriver at røykere som utsettes for asbest, har betydelig større risiko for lungekreft (Arbeidstilsynet: Asbest). Røyking er ikke tillatt der asbest håndteres (Forskrift om utførelse av arbeid § 4-19).

Asbest i bygget du bor eller jobber i

Asbest som sitter i ro, er ikke grunn til panikk. En amerikansk undersøkelse av flere hundre bygg med asbest fant svært lave nivåer i lufta, langt under Folkehelseinstituttets norm for inneluft (Arbeidstilsynet: Bygningseiere og byggherrers ansvar for kartlegging av asbest; Lee og Van Orden (2008): Airborne asbestos in buildings (PubMed)). Normen er 0,001 fibre per cm³. Grenseverdien i arbeidslivet, 0,01 fibre per cm³, gjelder i praksis bare inne i saneringsområder (Arbeidstilsynet: Asbest).

Hvis du har vært utsatt

Vi kan ikke si noe om din risiko. Det må en lege vurdere. Dette sier reglene:

• Blir du utsatt for asbest ved et uhell på jobb, skal arbeidsgiveren fortelle deg hva slags risiko det innebærer (Forskrift om utførelse av arbeid § 4-22).
• Var eksponeringen av en slik art at den gir risiko for sykdom, skal arbeidsgiveren sørge for helseundersøkelse. Det vurderes sammen med lege (Forskrift om utførelse av arbeid § 4-22).
• Arbeidstilsynet skriver at de fleste som blir utsatt ved et uhell, ikke trenger helseundersøkelse, men har rett til informasjon om hvordan risikoen er vurdert (Arbeidstilsynet: Helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere).
• Asbesteksponering kartlegges vanligvis ved arbeidsmedisinsk utredning (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 12).

Er du bekymret for noe du har pustet inn, nå eller for mange år siden, snakk med fastlegen din, bedriftshelsetjenesten eller en arbeidsmedisinsk avdeling. Skriv ned hva som skjedde, når og hvor, så du har det med deg.

Står du midt i en jobb og tror du har truffet asbest, se hva du gjør hvis du finner asbest på jobb.