Hvor finnes asbest? Materialer i norske bygg, med årstall

Hvorfor det ble brukt så mye

Asbest isolerer, tåler brann og er slitesterkt, og det ble brukt i Norge fra rundt 1920 til totalforbudet i 1985. Restriksjonene kom fra slutten av 1970-tallet, og bruken var størst rundt 1970 (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 9; Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 10). Nesten 90 % av asbesten som er brukt i industrien, er hvitasbest, også kalt krysotil (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 9). Ordene står forklart i ordlisten.

1985 er ingen sikker grense. Lagret asbestmateriale kan ha blitt brukt også etter forbudet, og det har vært tilfeller med importerte produkter med asbest (Arbeidstilsynet: Asbest). Hvordan du tenker om et bygg ut fra byggeåret, står i asbest i bygg fra før 1985. Materialene er også tema i modul 3 i kurset.

Produktene fra Norsk Eternit, år for år

Norsk Eternit Fabrikk og Norcem på Slemmestad laget asbestsementprodukter og leverte også importvarer. Arbeidstilsynet har en tabell over når produktene ble levert og hvor mye asbest de hadde. Her er et utvalg av den som tidslinje (Arbeidstilsynet: Hvor kan det finnes asbest?):

Årstallene er omtrentlige, og de kan ikke brukes til å friskmelde en plate. Arbeidstilsynet oppgir to ulike år for når internitt ble fri for asbest, 1976 i en bildetekst og 1979 i tabellen, mens tabellen viser levering til 1980 (Arbeidstilsynet: Hvor kan det finnes asbest?). Mer om platene står i eternitt, asbestolux og pernitt.

Materialene, del for del i bygget

Arbeidstilsynet lister disse bygningsdelene og installasjonene som ofte inneholder asbest i eldre bygg (Arbeidstilsynet: Hvor kan det finnes asbest?):

• Tak og fasade: takplater og tak av asbestsement, fasader og kledning, takrenner og takutheng, bygningspapp, altankasser
• Vegger og himling: bygningsplater, isolasjon i skillevegger, himlinger og himlingsplater, strukturerte overflatebelegg og maling
• Gulv: vinylfliser, lim og avrettingsmasse, og mer sjeldent linoleum
• Vinduer og dører: vinduskitt og branndører
• Tekniske anlegg: isolasjon rundt rør, varmtvannstanker og kjeler, ventilasjonskanaler, ventiler, flenser og pakninger, elektriske installasjoner
• I bakken: vann- og kloakkledninger

Rørisolasjon og sprøyteasbest: de mest porøse

Isolasjon rundt rør ble laget av asbestmasse, også kalt A-masse eller magnesiamasse, med opptil 50 % asbest. Først ble hele rør isolert, senere ofte bare bend, endestykker og flenser (Arbeidstilsynet: Hvor kan det finnes asbest?). Sprøyteasbest ble brukt mot brann og korrosjon på 1950- og 60-tallet, særlig i offentlige bygg, industri og forsamlingslokaler, og har 90 til 100 % asbest (Arbeidstilsynet: Hvor kan det finnes asbest?). Den fester dårlig og slipper lett støv (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 11). Arbeidstilsynet skriver at faren er størst ved asbestmasse og sprøyteasbest (Arbeidstilsynet: Hvor kan det finnes asbest?).

Gulv, fliselim og fugemasse

Vinylfliser, det svarte limet under og avrettingsmassen kan inneholde asbest. Arbeidstilsynet viser også et bilde av asbestholdig fliselim, og et av en ventilasjonskanal med asbest i fugemassen som tetter skjøten (Arbeidstilsynet: Hvor kan det finnes asbest?). EU-kommisjonens veiledning om asbest fra 2025 lister «tile adhesives, mastics» (fliselim og fugemasser) og «plasters and sealants» (puss og tetningsmasser) blant materialer innendørs som kan inneholde asbest (EU-kommisjonen: Guidelines for managing asbestos related health and safety risks at work (2025), tabell A4-1). Les mer i asbest i vinylfliser og fliselim.

Elektriske installasjoner

Arbeidstilsynet viser bilder av en bakelittplate armert med asbest i bakkant som gnistvern, gamle kabler isolert med asbestholdig materiale, og en kabelbro med eternittplater som underlag for kablene (Arbeidstilsynet: Hvor kan det finnes asbest?). Mer om dette står i asbest for elektrikere.

Asbest i berget

Asbest finnes også naturlig i berggrunnen flere steder i Norge (Arbeidstilsynet: Innsats mot asbesteksponering (2020), s. 9). Bryting og bearbeiding av bergarter med høyst 1 vektprosent asbest er unntatt fra forbudet (Forskrift om utførelse av arbeid § 4-2).

Hele materialer er ikke farlige

«Hele, uskadede plater er ingen helserisiko», skriver Arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet: Hvor kan det finnes asbest?). Fibrene slipper løs når materialet skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger (Arbeidstilsynet: Asbest). STAMI målte at porøse og forvitrede materialer, som asbestolux og gamle eternittplater på tak, ga mest fiber, og at gulvmaterialer ga minst (STAMI-rapport 1/2021: Asbestmålinger ved rivning av asbestholdige byggematerialer).